Hei igjen lille flaterende venn, mine ben hilser deg kjærlig velkommen.

  

News is in! Spisse sko er tilbake! Hvor lenge var de egentlig borte? Ca et kvarter vil jeg si. Kort tid nok til at man kanskje burde sjekke datostemplingen på skoene i butikken før man kjøper til full pris. Men spøk til side, hurra for denne stilen, jeg absolutt elsker korte sigarettbukser med litt lave spisse sko.

I lys av denne gledelige "nyhet", det er jo ikke alle gjensyn som er like gledelige. Hvor lenge var UGG`en borte før den dundret tilbake i all sin skjevtråkte/ saltgjennomtrukne prakt? Og i kulissene lurer de gamle platåskoene igjen, de er bare å kaste et blikk på the fashion forcast. Så Robyn danse på Nobel konserten i noe som kunne minne om en blanding av Sorel Caribou og NOSE skoene fra 90-tallet. (gode minner av bror som snubler seg veg nedover den bratte Ekeberg-bakken for å danse til George Michael på byen.)

Men det er som med resten av historien, mennesket lærer konsekvent ikke av sine feil. Så tillat meg å oppfriske hukommelsen en smule:

/

Ekte jul.

Jeg elsker jul, alle som kjenner meg vet det. Med en gang løvet begynner å gulne på trærne i slutten av september er det jul jeg tenker på.
Og nå er det jul! Det tilgir frostskader, forsinkelser på alle offentlige transportmiddel og glorete forsøk på å skvise noen ekstra kroner ut av oss. Jeg bare lukker øynene litt- på samme måte som jeg gjorde før da vi kjørte forbi Hydro og jeg latet som det var New York.  Da ser jeg frostroser på dobble vinduer og kjenner duften av granbar i hus.
Her er noen eksempler.

 

God førjulsstemning.

Mer gammelt.

Pass deg for TV-nedbør

Darn!

Teite bloggen vil ikke uploade bildene mine. Tjener avvist står det. Hvorfor?? Ingenting er jo forandret.
Uansett, jeg har 15 tegninger klare for blogg, men det tar visst litt tid. Hvis noen tips har, med dem kom.

Gamle tegninger som gjør meg glad

Inspirert av Zurich

I helgen hadde jeg gleden av å besøke Zurich sammen med min bestis Darling. Anledingen var å besøke min søster som nylig har gjort byen til sitt hjem. Flyturen begynnte med forsinkelse fra Oslo, grusom turbulens, en episk løpetur gjennom hele Frankfurt flyplass (som da vi kom rødsprengte frem til gaten, kunne fortelle oss at det hadde vært forgjeves- de hadde ikke begynnt å boarde ennå!)og  atter en turbulent flytur. Men vi ble kompensert! Vel fremme viste byen seg fra sin beste side, det var på lørdag strålende sol og 16 varmegrader. Til og med etter mørkets frembrudd kunne vi sitte under åpen himmel og nyte et glass uidentifisert, vinlignende drikke. Vi hadde en flott tur og takker for gjestfriheten.

På gaten så jeg forøvrig den flotteste damen jeg har sett på lenge. Godt over 50, stålgrått hår i en enkel,

stram hestehale. Dressjakken var supertilsittende i sennepsfarget fløyel og lang nok til å gi et "herskapelig" preg. Nette ballerinasko og som fineste tilbehør; en skikkelig rufstete Cairn terrier!

A furry request.

Det Norske folk krever egg fra frittgående høner!
Jeg krever pels fra frittgående mink.

En helt vanlig dag på rute 23 mot Simensbråten

Jeg vurderer sterkt å gå inn for et totalforbud mot tenåringer på offentlige transportmidler. Det er kanskje litt overdrevet sier du, men tillat meg å utdype:

Hver dag stiger jeg på Rute 23 med et håp om en avslappende tur hjemover etter endt arbeidsdag, kanskje det til og med er rom for en liten høneblund? Men idet vi nermer oss stoppet "Radiumhospitalet" kan du tydelig se skuldrene til buss-sjåføren krype stadig høyere og svetten i pannen pipler frem. Stemningen i bussen synker og det begynner en nærvøs rasling i bager og jakker. Og ganske riktig, på bussholderplassen står det noe som ser ut som en massiv grøt av boblejakker, uggs, solarumsorange hud og designervesker. Det er de fryktede ungdomskoleelevene. Inn på bussen tyter det en kakofoni av tenåringer, de trykker seg på, holder dørene oppe, skriker og brøler som primater i parringstiden og enser ikke menneskene som var der fra før. Jakkene de bærer er så store at de går som to personer og inn skal 30-50 stk. Sjåføren gjør noen ynkelige forsøk på å be elevene flytte seg fra dørene så bussen kan få kjørt, men det er ingen reaksjon. I siste liten kommer det alltid et par etterslentrere som tar løpefart og kaster seg inn i massen. Når bussen endelig har forlatt holdeplassen, krenger den faretruende i alle svinger og inne føres det nå samtaler om helgens festivitas i 897 000 desibel rett over hodet på meg. Jeg tenker med sorg på min uoppnåelige høneblund imens jeg diskret dytter en kvistete tenårings stinkende gymbag vekk fra ansiktet.

Min Venn Merete

Alle hjerter gleder seg, Merete & Fredrik giftet seg lørdag 16 oktober. Og for en vakker brud, nå skal det sies at jeg har forsterket fargen på kjolen litt for ellers ville det bli litt for blekt i gjengivelsen. Den orginale er i et blekpudder-rosa sart silkestoff med plissert overdel, brutt av en svart rosett i livet. Og faktisk må jeg si at den fanget essensen av min venninne Merete veldig godt. Hun er en fantastisk godhjertet jente som alltid har tid og rom for sine venner, generøs og omtenksom. Men hun er også tøff, sterk og har masse vilje og mening.

Også må det nevnes at hun er på veg  mot en lysende fremtid som kunstner. Du vil forstå hva jeg mener; http://www.meretelassen.com/home.html 

Drømmen om en dag som Diva



 Det bor en diva i oss alle. Min er en sen 60` talls souldiggende diva med høyt hår og et lokkende smil. Oh, skulle gjerne tilbragt en søndag som henne. Fortel meg om din Diva så kan jeg tegne henne.
På tide å sette på litt Nina Simone.

ØnskeListen

Ønsker meg en sånn her skjerf-shrug-sak-litt-genser-aktig-ting.

Super- Maman

Min venn Annes skjønnhet kan spores tilbake til denne fjonge damen. Jeg har tilbragt mange timer i dette multispråkelige hjemmet, vi har raidet både kjøleskap, sminkesaker, klær og muligens vært en tur innom barskapet i vår spede ungdom. En umiddelbar respekt og beundring inntraff da jeg møtte Simone kort tid etter skolestart på første videregående. Og jeg kan ikke si annet enn at inntrykket vedvarer. 

Spørsmål: har du funnet den rette jeansen ennå? Du vet, den som ikke er for høy på livet, for lav på livet, som ikke har for lavtsittende lommer (det er for tenåringer visstnok) som har den rette fargen og den rette benvidden- puh! Så lenge jeg har kjent deg har du søkt etter den rette jeansen, og jeg mistenker at jakten vil fortsette en stund til. Vive le pantalon droit!

Wrong

Jeg velger her å lene meg tungt på Depeche Mode`s 2010 hit  " Wrong". Sjelden har vel en sang kunnet brukes til så meget. Idag tok jeg og den fagre Stine oss en liten rusletur på Grünerløkka, et område med stor underholdningsverdi. Og før du legger ut på en tur der er det et par ting du må huske: har du ikke det siste av det nyeste (fortrinnsvis Acne) eller til nød noe überkult retro-vintage kjøpt i en dødsfet sjappe på Bleeker Street i New York- IKKE GÅ DIT! Men anyway, i lys av dette så vi følgende:

Wrong!!
Kjære mannebein: med mindre du er 3 år eller svoren Ramones-fan (noe som burde la seg gjenspeile i andre elementer også) , ER IKKE STRØMPEBUKSER BUKSER! Greit nok har jeg fra sikre kilder at der var både lommer og gylf på benklærne, men når en bukse sitter så stramt betyr det i praksis at den må innholde minimum 5 % stretch.  Altså strømpebukse!

Cape, Love It Or Love It

Jeg kjenner jeg grenser til litt uvel hvis jeg åpner et Vouge eller Elle i disse dager. Selv om jeg ikke liker å dele favorittene med hele verden (selv om jeg jo gjør det nå- eh, på en måte) , så er det fantastisk å skulle kunne fråtse. Men så kan jeg jo ikke det da, spare spare!

Tryllestøvet sa nei, avslag på grått materiale. Fargen kan nå beskrives som gammelrosa/støvrosa. Er ganske fornøyd, men alt må jo revurderes. Dumme vaskemaskinen som ikke har program 70 C og dumme butikkene som ikke selger eddik 12%, bare 7 eller 35....

Big In Japan vs Bryllup I Gøteborg

Jeg vurderer antrekk. What to wear!? Bryllup er jo big deal. Jeg fikk en kort vintage kimono  av min søster, kjøpt i Tokyo. Idag går den fra gul til grå med hjelp av vaskemaskin, tryllepulver og eddik. Sammen med den var planen en enkel, kort svart kjole under (skal ikke synes, er bare der for anstendighetens skyld + eventuelle piruetter på dansegulvet) og svarte eller røde pumps. Dersom tiden strekker til skal der også sys et rødt obi-belte. For å matche ringen så klart...Er dette passende til anledningen tro? Er uansett ganske sikker den vordende brud vil tilgi eventuelle brudd på kotymen da hun vel har brutt noen selv- hurra!

Forberedelser

  Hele vennegjengen venter i spenning og glede på den store dagen 16 oktober. Da gifter endelig Merete og Fredrik seg. Vennene ser frem til en ikke altfor tradisjonell feiring og en heidundranes fest. Dette er oppløpet, jeg har skaffet meg det fineste tilbehøret jeg kunne finne..fortsettelse følger!

Min venn Gabriella

Denne jenta skyter fra hofta, pass opp! Gabriella lar ikke en mulighet til å proklamere sin Latina-status gå fra seg, eventuelt kan den være kjekk å ha når man i kampens hete kanskje har vært noe temperert..? Uansett, det gjenspeiler seg i klesvalgene.

Jeg har ikke kjent Gabriella så lenge, men noen røde tråder har blitt tydelige etterhvert;hun elsker klær. Og sko. Og vesker. Og neglelakk. Og- nevnte jeg sko? Det kan ryke med et Uzbekistansk statsbudsjett på de rette zapatosene. Hun er en jentejente, selv på trening ser hun ut som en diva. Lekkert tidsriktig antrukket med matchende hansker til vekttreningen, det skal noe til å ikke bli imponert av henne.  

Mitt eneste ankepungt i forhold til Gabriella er at hun er på høyde med en supermodell imens jeg så vidt skraper over jordens overflate, ergo- ingen byttelån...

Min venn Darling

Ahh, den vidunderlige Darling. Blafrende øyevipper over dypbrune øyne, ansiktet omkranset av eventyrlige røde krøller.

Darling er den av mine venner med mest orginal stil, hun blander 30-tall, 50-tall, 70-tall og nå. Hun er både androgyn og meget feminin. Gjennomgående er lite mønster men desto mer tekstur, mye strikk og en svakhet for nostalgi.

Darling er alltid på jakt etter det perfekte plagget (i alle kategorier) og går ikke av veien for å raide diverse nettsider, for så å proklamere sitt funn som perfeksjon. Desverre er tilfredstillelsen svært midlertidig og jakten fortsetter.

Alle som kjenner henne vet at hun alltid er halvveis i et prosjekt. Hun både strikker, tegner, lager smykker og designer klær- det ene prosjektet inspirerer det neste. At dette går en smule på bekostning av fremkommelighet i heimen er bare en bagatell.

Alt i alt er konklusjonen at darling er et multitalent!

Min venn og søster Belinda

Arkitekten Belinda, dømt til et liv i bare svart og høyhalsere. Eneste tolererte fargeklatt er på de fiffige designerbrillene som tippes ned på nesetippen for å gi ytterligere inntrykk av tung autoritet tildelt et snev eksentriskhet.

Ikke ennå heldigvis, dog det stadig trues med total eclipse av garderobeskapet. Dette er som oftest etter en dårlig kles-dag kombinert med slunken studentlommebok.

Internasjonale (kanskje litt rotløse) Belinda`s stil er en blanding mellom Japansk, Dansk og mitt klesskap. Danskene er langt fremme på trendfronten og Japan er en klassiker. Mitt klesskap kommer inn etter at hun har raidet det på besøk. Snart vil også Sveits sette sitt preg på utvalget.

Favorittantrekket er som på tegningen; trenchen kjøpt i Japan med den lille firkløveren funnet på gaten (en vegg, stillas e.l) alpelue og et fargerikt skjerf rundt halsen.

Høstfargene får de hennes blå øynene til å glitre.

Min venn Stine

Stine, Sinja, Steinar- kjært barn har mange navn. En fargerik personlighet og en garderobe i svart, hvitt og grått. Et og annet fargeinnslag finnes selvsagt, men det er i detaljene du finner Stine. Gamle, rare smykker får nytt liv i hennes antrekk. En legokloss rundt halsen, en brosje funnet i en ti-kroners kurv på marked. Også hennes egne t-skjortetrykk som vi alle elsker.

Stilen er en blanding mellom søt/barnlig og litt rocka. En lue på hodet er prikken over i`en eller kanskje for å skjule en hjemmeklippet pannelugg med varierende hell. Når det er sagt (eller avslørt) skal det nevnes at Stine er en av de siste gjenlevende ekte blondinene, og hjemmeklipp eller ikke, hun har en misunnelsesverdig hårpryd.

Min venn Anne

Det første jeg kommer på når jeg tenker på Anne`s stil er utringning. Anne`s garderobe bærer preg mye dype utringninger og ettersittende tøy. Nå kanskje du har fått et bilde i hode av en sånn litt lettkledd både i kropp og hode, men det er da altså ikke tilfelle.

Anne kler seg som personligheten tilsier. Masse temprament, hissige utbrudd og slett ikke redd for å bli sett på. Og hvorfor gjemme fordelene sine?

Helt enig.

Andre ting som er typisk Anne er et arsenal av astronomisk høye hæler, armbånd til ethvert antrekk og utvalg øredobber som kunne få en til å tro man var kommet feil og havnet i en accesorize- avdeling. Der andre sirlig plukker ut og pakker ned antrekket de skal ha på festen i helgen, der kommer Anne med hele bagasjerommet fyllt til randen av klær. Gudene må jo vite hva man er i humør for å ha på 3 timer senere!

Høst del 2

Mer høst og mer marine i Japan. En stripete alpelue for å holde det barnslige intakt, det perfekte antrekket balanserer alltid mellom to utrykk etter min mening.

Sexy med en søt vri, formelt med et snev av rampete- akkurat nok til å fange interessen og forvirre en lille smule.

Høst!

Jeg kombinerer to av mine favoritter gjennom tidene, japanskinsipirert og marine. Drømmen var å sy disse, men det har selvsagt ikke skjedd. Men en dag..

Favoritter

To av mine favoritt-trender; Overdimensjonert pelslue og den nye helårshudfargen brunorange (orange) !

As seen on street. I want those pants.

HOLIDAY!

Vi reiser på ferie, tidenes ferie! Vi skal til Toscana i Italia med lumske planer. Da vi skal ut på landet og kjøre mye bil, må antrekkene planlegges nøye. Det må være konfortabelt men også innha en viss stil.

En klesfilosof får selvsagt mange romantiserte bilder av lekre antrekk med referanser til gamle filmer og bøker . Noe som resulterer i at hvis man ikke passer på består kofferten av lette, skjøre kjoler med kniplinger og sarte detaljer, stråhatter med brede bremmer, sko med høye hæler og et hav av delikate smykker å velge mellom. Virkeligheten tilsier; myke shorts, skjørt, tennissko og mange singletter å velge mellom.

Æsj, jeg må nok forkaste bildene fra "Et rom med utsikt" som bobler frem i underbevisstheten. Vekk med de pumpsene.

Men uansett så feirer vi fritid med forløig en tegning av en av sommerens store favoritter.

En mosegrønn playsuit jeg snublet over da vi måtte søke ly for regnet på et kjøpesenter utenfor Alicante.

Provoserende Og Heller Tvilsomt

Jeg siterer Ingeborg Heldal i Dagbladet søndag 010810;

"I starten bar stilen veldig preg av at hun prøvde å overkompensere for fortida si. Hun satt og skammet seg over ting hun hadde gjort tidligere i livet og ville prøve å endre folkets inntrykk av henne. Resultatet ble desverre en traust kopi av en kjedelig bibliotekar"

(Jeg kunne ikke finne artikkelen på nett, derav manglende link)

At Mette Marits stil har endret seg til det bedre er det ingen tvil om. Men at hun satt og skammet seg over sitt tidligere liv er en herlig "kjendis-stylist-med -muligheten-til-å-uttale-seg-i-media ting å si. Jeg tror ikke- og ikke minst håper, at Mette Marit ikke skammer seg over sin fortid. De årene det gjelder er en tid mange unge bruker på å teste grenser og finne sin veg.

Det var vel ikke akuratt sånn at Haakon Magnus kom og reddet henne fra en skjebne som fengselsfugl eller Platavanker.

Mette Marit selv er nå fint formet i den kongelige korrekthets støpeform, men i utgangspungtet representerer hun det virkelige folket, med feil, mangler og fylleangst.

Og by the way, det var ikke få bibliotekarer du fornærmet der, færre er vel bedre representanter for UNO, Oleana og Norsk Desigforum- en ganske fargerik gjeng...

I love Tokyoish

I love Tokyo

På lørdag gjorde jeg en gjesteopptreden tilbake i mit gamle yrke, og der møtte jeg en japansk jente. Hun brukte nesten en time på å plukke ut de fem plaggene hun kjøpte. Jeg kunne tidlig ane en frustrert mine spre seg over ansiktet. Da hun endelig kom til kassen forklarte hun all tiden hun hadde brukt med at det var så vanskelig å shoppe i Norge. I Japan var det mye bedre. Hvordan spurte jeg- vel vitende om svaret. Norge har så mange kjedebutikker, alt er likt eller veldig dyrt. Det er dyrt å være annerledes i Norge.

Jeg har vært i Japan. I Tokyo. Det er et mangfold og det unike blir hyllet (sammen med Louis Vuitton da...) Å gå på gaten er en endeløs strøm av inspirasjon. Ingen er like selv om det er mange som tolker over samme stil. De første nettene hadde jeg nesten vanskelig for å sove for det var så mange inntrykk som skulle lagres. Mulig at de mange små jorskjelvene også hadde noe med saken å gjøre.

Men egentlig skal man ikke så langt for å finne en liknende kleskultur. I København finner man mer av de selvstendige butikkene og det er flere som tør å gå utenfor trendpåbudene.

Vi burde bli flinkere til å ta vare på de selvstedige butikkene, handle av de små designerene selv om man ikke har sett navnet deres på coveret av et internasjonalt magasin og ta trender som en guide- ikke en lov.