Favoritter

To av mine favoritt-trender; Overdimensjonert pelslue og den nye helårshudfargen brunorange (orange) !

As seen on street. I want those pants.

HOLIDAY!

Vi reiser på ferie, tidenes ferie! Vi skal til Toscana i Italia med lumske planer. Da vi skal ut på landet og kjøre mye bil, må antrekkene planlegges nøye. Det må være konfortabelt men også innha en viss stil.

En klesfilosof får selvsagt mange romantiserte bilder av lekre antrekk med referanser til gamle filmer og bøker . Noe som resulterer i at hvis man ikke passer på består kofferten av lette, skjøre kjoler med kniplinger og sarte detaljer, stråhatter med brede bremmer, sko med høye hæler og et hav av delikate smykker å velge mellom. Virkeligheten tilsier; myke shorts, skjørt, tennissko og mange singletter å velge mellom.

Æsj, jeg må nok forkaste bildene fra "Et rom med utsikt" som bobler frem i underbevisstheten. Vekk med de pumpsene.

Men uansett så feirer vi fritid med forløig en tegning av en av sommerens store favoritter.

En mosegrønn playsuit jeg snublet over da vi måtte søke ly for regnet på et kjøpesenter utenfor Alicante.

Provoserende Og Heller Tvilsomt

Jeg siterer Ingeborg Heldal i Dagbladet søndag 010810;

"I starten bar stilen veldig preg av at hun prøvde å overkompensere for fortida si. Hun satt og skammet seg over ting hun hadde gjort tidligere i livet og ville prøve å endre folkets inntrykk av henne. Resultatet ble desverre en traust kopi av en kjedelig bibliotekar"

(Jeg kunne ikke finne artikkelen på nett, derav manglende link)

At Mette Marits stil har endret seg til det bedre er det ingen tvil om. Men at hun satt og skammet seg over sitt tidligere liv er en herlig "kjendis-stylist-med -muligheten-til-å-uttale-seg-i-media ting å si. Jeg tror ikke- og ikke minst håper, at Mette Marit ikke skammer seg over sin fortid. De årene det gjelder er en tid mange unge bruker på å teste grenser og finne sin veg.

Det var vel ikke akuratt sånn at Haakon Magnus kom og reddet henne fra en skjebne som fengselsfugl eller Platavanker.

Mette Marit selv er nå fint formet i den kongelige korrekthets støpeform, men i utgangspungtet representerer hun det virkelige folket, med feil, mangler og fylleangst.

Og by the way, det var ikke få bibliotekarer du fornærmet der, færre er vel bedre representanter for UNO, Oleana og Norsk Desigforum- en ganske fargerik gjeng...

I love Tokyoish

I love Tokyo

På lørdag gjorde jeg en gjesteopptreden tilbake i mit gamle yrke, og der møtte jeg en japansk jente. Hun brukte nesten en time på å plukke ut de fem plaggene hun kjøpte. Jeg kunne tidlig ane en frustrert mine spre seg over ansiktet. Da hun endelig kom til kassen forklarte hun all tiden hun hadde brukt med at det var så vanskelig å shoppe i Norge. I Japan var det mye bedre. Hvordan spurte jeg- vel vitende om svaret. Norge har så mange kjedebutikker, alt er likt eller veldig dyrt. Det er dyrt å være annerledes i Norge.

Jeg har vært i Japan. I Tokyo. Det er et mangfold og det unike blir hyllet (sammen med Louis Vuitton da...) Å gå på gaten er en endeløs strøm av inspirasjon. Ingen er like selv om det er mange som tolker over samme stil. De første nettene hadde jeg nesten vanskelig for å sove for det var så mange inntrykk som skulle lagres. Mulig at de mange små jorskjelvene også hadde noe med saken å gjøre.

Men egentlig skal man ikke så langt for å finne en liknende kleskultur. I København finner man mer av de selvstendige butikkene og det er flere som tør å gå utenfor trendpåbudene.

Vi burde bli flinkere til å ta vare på de selvstedige butikkene, handle av de små designerene selv om man ikke har sett navnet deres på coveret av et internasjonalt magasin og ta trender som en guide- ikke en lov.