torsdag 13. januar 2011
onsdag 12. januar 2011
tirsdag 11. januar 2011
tirsdag 4. januar 2011
Mange typer mennesker.
mandag 3. januar 2011
Min venn og mamma Bente
Min mor. Hvor begynner man, for dette er en dame som rommer så mye. Hun er en virvelvind av energi og kreativitet kombinert med en ubevegelig ro. Hun passer på alle barn, barnebarn, mormor + hund (er) OG Per Arne gjennom facebook, mobil og en busstur med jevne mellomrom.

Min interesse for klær kommer fra mamma. Jeg husker jeg så etter henne med et barnehjerte nesten bristende av stolthet da hun løp ut av huset med nykrøllet hår i sin Lotte- uniform. (eksempelbilde)
Hennes klesskap var en stadig kilde til underholdning og inspirasjon. En av favorittene var kjolen hun giftet seg i,syrinfarget med heklet forstykke, et par blå t-bar skinnpumps og en morsom "pillehatt" som jeg vel egentlig aldri så i bruk. Den er på moten igjen nå hvis du fortsatt har den.
Nå er det farger og hjemmekreasjoner i høysetet, dette har gitt mamma en høyst personlig og tidvis litt eksentrisk stil (hurra) som alle beundrer. Jeg er også meget tilfreds med den nyervervede tiden til strikking som jevnlig tilfaller meg. Årets fineste julegave; Hjemmestrikkede juletrekuler med navn på familie og kjære. En ekte skatt.
Jeg er din største beundrer mamma.

Min interesse for klær kommer fra mamma. Jeg husker jeg så etter henne med et barnehjerte nesten bristende av stolthet da hun løp ut av huset med nykrøllet hår i sin Lotte- uniform. (eksempelbilde)
Hennes klesskap var en stadig kilde til underholdning og inspirasjon. En av favorittene var kjolen hun giftet seg i,syrinfarget med heklet forstykke, et par blå t-bar skinnpumps og en morsom "pillehatt" som jeg vel egentlig aldri så i bruk. Den er på moten igjen nå hvis du fortsatt har den.
Nå er det farger og hjemmekreasjoner i høysetet, dette har gitt mamma en høyst personlig og tidvis litt eksentrisk stil (hurra) som alle beundrer. Jeg er også meget tilfreds med den nyervervede tiden til strikking som jevnlig tilfaller meg. Årets fineste julegave; Hjemmestrikkede juletrekuler med navn på familie og kjære. En ekte skatt.
Jeg er din største beundrer mamma.
torsdag 16. desember 2010
Hei igjen lille flaterende venn, mine ben hilser deg kjærlig velkommen.
News is in! Spisse sko er tilbake! Hvor lenge var de egentlig borte? Ca et kvarter vil jeg si. Kort tid nok til at man kanskje burde sjekke datostemplingen på skoene i butikken før man kjøper til full pris. Men spøk til side, hurra for denne stilen, jeg absolutt elsker korte sigarettbukser med litt lave spisse sko.
I lys av denne gledelige "nyhet", det er jo ikke alle gjensyn som er like gledelige. Hvor lenge var UGG`en borte før den dundret tilbake i all sin skjevtråkte/ saltgjennomtrukne prakt? Og i kulissene lurer de gamle platåskoene igjen, de er bare å kaste et blikk på the fashion forcast. Så Robyn danse på Nobel konserten i noe som kunne minne om en blanding av Sorel Caribou og NOSE skoene fra 90-tallet. (gode minner av bror som snubler seg veg nedover den bratte Ekeberg-bakken for å danse til George Michael på byen.)
Men det er som med resten av historien, mennesket lærer konsekvent ikke av sine feil. Så tillat meg å oppfriske hukommelsen en smule:
/
torsdag 9. desember 2010
Ekte jul.
Jeg elsker jul, alle som kjenner meg vet det. Med en gang løvet begynner å gulne på trærne i slutten av september er det jul jeg tenker på.
Og nå er det jul! Det tilgir frostskader, forsinkelser på alle offentlige transportmiddel og glorete forsøk på å skvise noen ekstra kroner ut av oss. Jeg bare lukker øynene litt- på samme måte som jeg gjorde før da vi kjørte forbi Hydro og jeg latet som det var New York. Da ser jeg frostroser på dobble vinduer og kjenner duften av granbar i hus.
Her er noen eksempler.
Og nå er det jul! Det tilgir frostskader, forsinkelser på alle offentlige transportmiddel og glorete forsøk på å skvise noen ekstra kroner ut av oss. Jeg bare lukker øynene litt- på samme måte som jeg gjorde før da vi kjørte forbi Hydro og jeg latet som det var New York. Da ser jeg frostroser på dobble vinduer og kjenner duften av granbar i hus.
Her er noen eksempler.
God førjulsstemning.
onsdag 1. desember 2010
Darn!
Teite bloggen vil ikke uploade bildene mine. Tjener avvist står det. Hvorfor?? Ingenting er jo forandret.
Uansett, jeg har 15 tegninger klare for blogg, men det tar visst litt tid. Hvis noen tips har, med dem kom.
Uansett, jeg har 15 tegninger klare for blogg, men det tar visst litt tid. Hvis noen tips har, med dem kom.
mandag 22. november 2010
onsdag 17. november 2010
Inspirert av Zurich
I helgen hadde jeg gleden av å besøke Zurich sammen med min bestis Darling. Anledingen var å besøke min søster som nylig har gjort byen til sitt hjem. Flyturen begynnte med forsinkelse fra Oslo, grusom turbulens, en episk løpetur gjennom hele Frankfurt flyplass (som da vi kom rødsprengte frem til gaten, kunne fortelle oss at det hadde vært forgjeves- de hadde ikke begynnt å boarde ennå!)og atter en turbulent flytur. Men vi ble kompensert! Vel fremme viste byen seg fra sin beste side, det var på lørdag strålende sol og 16 varmegrader. Til og med etter mørkets frembrudd kunne vi sitte under åpen himmel og nyte et glass uidentifisert, vinlignende drikke. Vi hadde en flott tur og takker for gjestfriheten.
På gaten så jeg forøvrig den flotteste damen jeg har sett på lenge. Godt over 50, stålgrått hår i en enkel,
stram hestehale. Dressjakken var supertilsittende i sennepsfarget fløyel og lang nok til å gi et "herskapelig" preg. Nette ballerinasko og som fineste tilbehør; en skikkelig rufstete Cairn terrier!
torsdag 4. november 2010
En helt vanlig dag på rute 23 mot Simensbråten
Jeg vurderer sterkt å gå inn for et totalforbud mot tenåringer på offentlige transportmidler. Det er kanskje litt overdrevet sier du, men tillat meg å utdype:
Hver dag stiger jeg på Rute 23 med et håp om en avslappende tur hjemover etter endt arbeidsdag, kanskje det til og med er rom for en liten høneblund? Men idet vi nermer oss stoppet "Radiumhospitalet" kan du tydelig se skuldrene til buss-sjåføren krype stadig høyere og svetten i pannen pipler frem. Stemningen i bussen synker og det begynner en nærvøs rasling i bager og jakker. Og ganske riktig, på bussholderplassen står det noe som ser ut som en massiv grøt av boblejakker, uggs, solarumsorange hud og designervesker. Det er de fryktede ungdomskoleelevene. Inn på bussen tyter det en kakofoni av tenåringer, de trykker seg på, holder dørene oppe, skriker og brøler som primater i parringstiden og enser ikke menneskene som var der fra før. Jakkene de bærer er så store at de går som to personer og inn skal 30-50 stk. Sjåføren gjør noen ynkelige forsøk på å be elevene flytte seg fra dørene så bussen kan få kjørt, men det er ingen reaksjon. I siste liten kommer det alltid et par etterslentrere som tar løpefart og kaster seg inn i massen. Når bussen endelig har forlatt holdeplassen, krenger den faretruende i alle svinger og inne føres det nå samtaler om helgens festivitas i 897 000 desibel rett over hodet på meg. Jeg tenker med sorg på min uoppnåelige høneblund imens jeg diskret dytter en kvistete tenårings stinkende gymbag vekk fra ansiktet.
Hver dag stiger jeg på Rute 23 med et håp om en avslappende tur hjemover etter endt arbeidsdag, kanskje det til og med er rom for en liten høneblund? Men idet vi nermer oss stoppet "Radiumhospitalet" kan du tydelig se skuldrene til buss-sjåføren krype stadig høyere og svetten i pannen pipler frem. Stemningen i bussen synker og det begynner en nærvøs rasling i bager og jakker. Og ganske riktig, på bussholderplassen står det noe som ser ut som en massiv grøt av boblejakker, uggs, solarumsorange hud og designervesker. Det er de fryktede ungdomskoleelevene. Inn på bussen tyter det en kakofoni av tenåringer, de trykker seg på, holder dørene oppe, skriker og brøler som primater i parringstiden og enser ikke menneskene som var der fra før. Jakkene de bærer er så store at de går som to personer og inn skal 30-50 stk. Sjåføren gjør noen ynkelige forsøk på å be elevene flytte seg fra dørene så bussen kan få kjørt, men det er ingen reaksjon. I siste liten kommer det alltid et par etterslentrere som tar løpefart og kaster seg inn i massen. Når bussen endelig har forlatt holdeplassen, krenger den faretruende i alle svinger og inne føres det nå samtaler om helgens festivitas i 897 000 desibel rett over hodet på meg. Jeg tenker med sorg på min uoppnåelige høneblund imens jeg diskret dytter en kvistete tenårings stinkende gymbag vekk fra ansiktet.
torsdag 28. oktober 2010
Min Venn Merete
Alle hjerter gleder seg, Merete & Fredrik giftet seg lørdag 16 oktober. Og for en vakker brud, nå skal det sies at jeg har forsterket fargen på kjolen litt for ellers ville det bli litt for blekt i gjengivelsen. Den orginale er i et blekpudder-rosa sart silkestoff med plissert overdel, brutt av en svart rosett i livet. Og faktisk må jeg si at den fanget essensen av min venninne Merete veldig godt. Hun er en fantastisk godhjertet jente som alltid har tid og rom for sine venner, generøs og omtenksom. Men hun er også tøff, sterk og har masse vilje og mening.
Også må det nevnes at hun er på veg mot en lysende fremtid som kunstner. Du vil forstå hva jeg mener; http://www.meretelassen.com/home.html
mandag 25. oktober 2010
Drømmen om en dag som Diva
torsdag 21. oktober 2010
mandag 18. oktober 2010
Super- Maman
Min venn Annes skjønnhet kan spores tilbake til denne fjonge damen. Jeg har tilbragt mange timer i dette multispråkelige hjemmet, vi har raidet både kjøleskap, sminkesaker, klær og muligens vært en tur innom barskapet i vår spede ungdom. En umiddelbar respekt og beundring inntraff da jeg møtte Simone kort tid etter skolestart på første videregående. Og jeg kan ikke si annet enn at inntrykket vedvarer.
Spørsmål: har du funnet den rette jeansen ennå? Du vet, den som ikke er for høy på livet, for lav på livet, som ikke har for lavtsittende lommer (det er for tenåringer visstnok) som har den rette fargen og den rette benvidden- puh! Så lenge jeg har kjent deg har du søkt etter den rette jeansen, og jeg mistenker at jakten vil fortsette en stund til. Vive le pantalon droit!
søndag 10. oktober 2010
Wrong
Jeg velger her å lene meg tungt på Depeche Mode`s 2010 hit " Wrong". Sjelden har vel en sang kunnet brukes til så meget. Idag tok jeg og den fagre Stine oss en liten rusletur på Grünerløkka, et område med stor underholdningsverdi. Og før du legger ut på en tur der er det et par ting du må huske: har du ikke det siste av det nyeste (fortrinnsvis Acne) eller til nød noe überkult retro-vintage kjøpt i en dødsfet sjappe på Bleeker Street i New York- IKKE GÅ DIT! Men anyway, i lys av dette så vi følgende:
Wrong!!
Kjære mannebein: med mindre du er 3 år eller svoren Ramones-fan (noe som burde la seg gjenspeile i andre elementer også) , ER IKKE STRØMPEBUKSER BUKSER! Greit nok har jeg fra sikre kilder at der var både lommer og gylf på benklærne, men når en bukse sitter så stramt betyr det i praksis at den må innholde minimum 5 % stretch. Altså strømpebukse!
Wrong!!
Kjære mannebein: med mindre du er 3 år eller svoren Ramones-fan (noe som burde la seg gjenspeile i andre elementer også) , ER IKKE STRØMPEBUKSER BUKSER! Greit nok har jeg fra sikre kilder at der var både lommer og gylf på benklærne, men når en bukse sitter så stramt betyr det i praksis at den må innholde minimum 5 % stretch. Altså strømpebukse!
Cape, Love It Or Love It
Jeg kjenner jeg grenser til litt uvel hvis jeg åpner et Vouge eller Elle i disse dager. Selv om jeg ikke liker å dele favorittene med hele verden (selv om jeg jo gjør det nå- eh, på en måte) , så er det fantastisk å skulle kunne fråtse. Men så kan jeg jo ikke det da, spare spare!
Abonner på:
Innlegg (Atom)


























