En helt vanlig dag på rute 23 mot Simensbråten

Jeg vurderer sterkt å gå inn for et totalforbud mot tenåringer på offentlige transportmidler. Det er kanskje litt overdrevet sier du, men tillat meg å utdype:

Hver dag stiger jeg på Rute 23 med et håp om en avslappende tur hjemover etter endt arbeidsdag, kanskje det til og med er rom for en liten høneblund? Men idet vi nermer oss stoppet "Radiumhospitalet" kan du tydelig se skuldrene til buss-sjåføren krype stadig høyere og svetten i pannen pipler frem. Stemningen i bussen synker og det begynner en nærvøs rasling i bager og jakker. Og ganske riktig, på bussholderplassen står det noe som ser ut som en massiv grøt av boblejakker, uggs, solarumsorange hud og designervesker. Det er de fryktede ungdomskoleelevene. Inn på bussen tyter det en kakofoni av tenåringer, de trykker seg på, holder dørene oppe, skriker og brøler som primater i parringstiden og enser ikke menneskene som var der fra før. Jakkene de bærer er så store at de går som to personer og inn skal 30-50 stk. Sjåføren gjør noen ynkelige forsøk på å be elevene flytte seg fra dørene så bussen kan få kjørt, men det er ingen reaksjon. I siste liten kommer det alltid et par etterslentrere som tar løpefart og kaster seg inn i massen. Når bussen endelig har forlatt holdeplassen, krenger den faretruende i alle svinger og inne føres det nå samtaler om helgens festivitas i 897 000 desibel rett over hodet på meg. Jeg tenker med sorg på min uoppnåelige høneblund imens jeg diskret dytter en kvistete tenårings stinkende gymbag vekk fra ansiktet.