Min interesse for klær kommer fra mamma. Jeg husker jeg så etter henne med et barnehjerte nesten bristende av stolthet da hun løp ut av huset med nykrøllet hår i sin Lotte- uniform. (eksempelbilde)
Hennes klesskap var en stadig kilde til underholdning og inspirasjon. En av favorittene var kjolen hun giftet seg i,syrinfarget med heklet forstykke, et par blå t-bar skinnpumps og en morsom "pillehatt" som jeg vel egentlig aldri så i bruk. Den er på moten igjen nå hvis du fortsatt har den.
Nå er det farger og hjemmekreasjoner i høysetet, dette har gitt mamma en høyst personlig og tidvis litt eksentrisk stil (hurra) som alle beundrer. Jeg er også meget tilfreds med den nyervervede tiden til strikking som jevnlig tilfaller meg. Årets fineste julegave; Hjemmestrikkede juletrekuler med navn på familie og kjære. En ekte skatt.
Jeg er din største beundrer mamma.
Kjære Ceciliemabel, litt eksentrisk.
SvarSlettTenk at jeg har vært eier av et par t-bar, den gang var det bare pums. Pillehatte ble kjøpt en lørdag jeg ruslet barnefri nedover Storgata. Jeg gikk rakrygget inn i hattebutikken, og flanerte videre til Vessia, iført min nye hatt. Det ble jeg mottatt, varmt som alltid, av Agnes og Olav, hans kommentar var grei: den hatten e stygg.
Til dere kjære barn skulle jeg strikket en kule hver dag. Men jeg må ivareta nye og gamle perleinteresser, nye og gamle bunader, nye og gamle pudler og ikke minst, nye og gamle familiemedlemmer.
Jeg er mine barns største og evige beundrer.
Her er dokumentasjon på at min fjonge mor er som på bildet. For anledningen ikledd gave fra nyervervede familiemedlemmer.
SvarSlettDenne gaven fikk jeg fra en dame fra Kirgisistan, hun ga meg det for å vise sin takknemlighet for at jeg er der for hennes barn. Jeg håper hun får anledning til å se dette. Vi har ikke felles språk, men ved å tegne, bruke hender og mimikk, kommuniserer vi godt. Jeg får et innblikk i en annen kultur. Vi har det flott i Norge.
SvarSlett